«Jeg gir meg aldri» sa Tahir underveis da han tråkket mot Oslo.  På Lillehammer måtte han ha hjelp for å komme på sykkelen etter en rast, med kroppen full av kramper.  «Det er bare 18 mil igjen» skrek han da pedalene fra hans gode venn Vidar hjalp han i gang.

Historiene rundt Tahir er mange og morsomme, men det viktigste budskapet er å fortelle folket, foreldre og barn at «alt er mulig». Det sitter bare i hodet.

I dokumentaren ”Sykkeldrømmen” som gikk på TV2 viser Tahir hvordan han gjennom sin stahet, viljesterkhet og sitt positive syn på livet, får gjennomført sine drømmer på tross av sitt handicap.  «Jeg vil heller dø i naturen enn i senga» Vi har hørt det ofte, og meldingen er klar.  For tre år siden bidro han til at Tahirlekene så dagens lys i Lørenskog. Han fikk med seg skolesjef og ordfører som gode støttespillere, sammen med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen.